Strøm brukes hver dag, hele tiden og til nesten alt vi foretar oss gjennom en dag. Men hva er egentlig strøm for noe? Det er nemlig ikke alltid så lett å forklare hva strøm her, men i denne artikkelen skal vi forsøke.
Vi skal se på hvordan elektrisitet egentlig fungere, samtidig som vi går nærmere innpå de ulike typene strøm og hvordan strøm måles. I tillegg skal vi undersøke hvorfor prisene på strøm endrer seg gjennom året – et tema som ofte blir diskutert på vinteren.
Innholdsfortegnelse
Hvordan fungerer strøm og elektrisitet?
Helt enkelt er strøm en elektrisk ladning som konstant er i bevegelse. Kort forklart kan vi si at energi blir fraktet fra sted til sted ved hjelp av strøm. Men energi består av elektrisk ladde partikler, og for at disse skal ha muligheten til å bevege seg, må partiklene gå gjennom en leder.
Har du noen gang tatt i et strømgjerde? Dette er et godt eksempel på en leder som fører elektrisk ladde partikler. Her blir nemlig partiklene ledet fra det vi kaller for spenningskilden. Det hele skjer gjennom metalltråden som fører de elektrisk ladde partiklene til strømgjerdet sin ende.
Gjerdestolpene er ofte laget av plast eller tre – materialer som ikke klarer å lede strøm. Nettopp derfor er det bare metalltråden i et strømgjerde som har strøm i seg. Det samme prinsippet gjelder i vanlige boliger og ledninger. Dersom vi putter en ledning i en stikkontakt, vil strømmen ledes videre.
Når du deretter setter nettbrettet, mobilen eller datamaskinen på lading, vil spenningen som befinner seg i stikkontakt, bli det gjennom laderen som strøm. Med andre vil altså strømmen gå fra pluss til minus – det høyeste potensialet til det laveste potensialet. Til slutt ender strømmen opp der du vil at den skal lande – i dette eksempelet blir det batteriet til nettbrettet, mobilen eller datamaskinen.
Slik fungerer et elektrisk gjerde:
Vi har to ulike typer strøm
Det finnes to forskjellige typer strøm: likestrøm og vekselstrøm. Når vi snakker om likestrøm, mener vi en elektrisk strøm som alltid går i den samme strømretningen. Dette kan for eksempel være et batteri. Vekselstrøm er derimot en type strøm som stadig endrer strømretning, for eksempel stikkontakter.
Et batteri produserer likestrøm fordi strømmen alltid beveger seg fra det høyeste potensialet, altså pluss, til minus, altså det laveste potensialet. Hvis vi ser på en stikkontakt, vil vi finne at strømmen bevege seg vekselsvis og dermed endrer strømretning konstant. Dette kaller vi for vekselstrøm.
Hjemmet i egen bolig har du vekselstrøm. Forskjellen på dette og likestrøm, ligger altså i hvilken retning strømmen beveger seg. Vekselstrøm brukes blant annet i offentlige ledningsnett, slik at det er mulig å endre strømmens spenning og frakte den uten at energi går tapt på veien.
Det er mulig å omdanne likestrøm til vekselstrøm, og motsatt. Av og til må vi endre strømtypen, for eksempel hvis du skal lade elbilen. Da må nemlig laderen du har i garasjen omdanne vekselstrømmen som befinner seg i strømnettet. Strømmen må bli til likestrøm, da det er dette som kreves for å fylle opp et batteri. Har du solcellepanel? Disse produserer likestrøm, som deretter forvandles til vekselstrøm.
Så hva er jevnstrøm og vekselstrøm? Lær mer i denne filmen:
Hvordan måles strøm?
Strøm blir målt på forskjellige måter – styrke, spenning og effekt. Når vi måler strømmens effekt, bruker vi måle-enheten watt. Spenning blir alltid målt i vold, mens strømstyrke måles i ampere.
Når du ser i sikringsskapet ditt, vil du se at strømmåleren viser forbruket ditt gjennom kWh. Det er dette som forteller deg hva strømregningen havner på, da beløpet baserer seg på ditt KwH grunnlag.
Hvordan få billig strøm?
Synes du at strømmarkedet er uoversiktlig? Da er du ikke alene. Det er ikke alltid like lett å finne en strømavtale som passer for deg, og det kan være enda vanskeligere å finne billig strøm til familien. Når du tegner strømavtale, kan du hovedsak velge mellom tre ulike typer: fastprisavtaler, forutsigbaravtaler og spotprisavtaler.
Hvilken strømavtale du bør gå får, avhenger av hva du verdsetter mest: pris eller forutsigbarhet? For noen er det viktig å ha billig strøm, mens andre har behov for å vite akkurat hva strømregningen vil lande på hver måned. Vi ser nærmere på de ulike avtalene.
Her får du strøm prisen forklart – så enkelt som mulig (i vår mening):
Fastprisavtale
Dersom du velger en fastprisavtale, betyr dette at strømprisen er fastsatt over en lang periode. Dette kan gjerne være for flere år. Med denne typen avtale vil du alltid vite hva strømregningen havner på, og du slipper å forholde deg til uventede overraskelser.
Dersom du trenger forutsigbarhet i utgifter, er fastprisavtale et godt valg. Det blir naturligvis enklere å sette opp budsjetter frem i tid når du vet hva regningene kommer på. Men selv om fastprisavtale gir forutsigbarhet, er ikke dette nødvendigvis det billigste alternativet.
Det er ikke alle strømleverandører som tilbyr fastprisavtaler til vanlige privatpersoner. Dette skyldes helt enkelt at strømprisene går mye opp og ned over tid. Med en slik avtale vil du mest sannsynlig ende opp med å betale høyere priser, enn dersom du hadde fulgt markedet.
Forutsigbaravtale
Hvis du velger en forutsigbaravtale, betyr det at strømprisen fastsettes to uker av gangen. Dette betyr at du vil vite hva strømprisen lander på to uker frem i tid. Med en forutsigbaravtale får du en noe mer stabil strømpris, enn dersom du alltid hadde fulgt markedet.
Sammenlignet med en fastprisavtale, kan dette alternativet gi noe billigere strøm. Du følger markedet til viss grad, men får også en viss grad av forutsigbarhet med på kjøpet. Dette er et populært valg blant privatpersoner, særlig barnefamilier og de som ønsker å følge et fast budsjett hver måned.
Spotprisavtale
Til slutt har vi spotprisavtaler. Hvis du velger denne typen strømavtale, vil du alltid følge prisene på markedet og på strømbørsen. Spotpris gir ingen forutsigbarhet, da strømprisen alltid er i forandring. Du vil se at prisene ikke bare endrer seg fra dag til dag, men også fra time til time.
Spotprisavtaler er likevel det mest populære valget i Norge. Ettersom du alltid betaler det strømbørsen sier, får du normalt sett en billig strøm over lengre tid. Du må derimot belage deg på at strømregningene endrer seg hyppig fra måned til måned, men de fleste aktører lar deg holde oversikt over forbruket på «Min Side» i appen eller på nettsiden.
Sparing av strøm gir billig strøm
Hvis målet er å betale minst mulig per strømregning, er det lurt å få en oversikt over eget forbruk. Det er viktig å være bevisst på hvor mye strøm en bruker, særlig i perioder hvor strømmen er spesielt dyr. Med selvdisiplin og oppmerksomhet er det mye du kan gjøre for å redusere forbruk og få en bedre oversikt. Veldig mange tror at man trenger å investere i et solcellepanel på taket eller en varmepumpe – men det finnes så mye annet du kan gjøre som er mye billigere.
Det som koster aller mest av strøm, er oppvarming av bolig. Hvis du senker innetemperaturen med én grad, har du historisk sett spart 5 % av oppvarmingskostnadene for måned. Mange velger for eksempel å ikke ha varme på soverommet, men heller åpne soveromsdøren for å slippe inn varmen en stund før de legger seg.
Vanligvis er det anbefalt at innetemperaturen bør ligge et sted mellom 18 og 21 grader i Norge. Selv om det kan være fristende å senke varmen når du er bortreist, er det viktig å tenke på vannrørene. Om vinteren bør innetemperaturen være på minst 15 grader, slik at ikke rør sprekker og fryser. Vi ser nærmere på tips som kan redusere strømforbruk.
1. Lufting:
Når du lufter bør du prøve å lufte raskt. Dette gir mindre nedkjøling innendørs og du slipper ut mindre varme.
2. Skru av lys:
Når du ikke er i rommet, behøver ikke lyset å stå på. Små ting som å skru av lyset når du ikke er på badet eller soverommet, kan gjøre underverker på strømregningen. Husk at alle monner drar.
3. Reduser dusjetid:
Et av de viktigste tiltakene du kan gjøre, er å redusere tiden brukt i dusjen. Oppvarming av varmt vann kommer på andreplass over det vi bruker mest strøm på i Norge. Når strømprisene er høye, kan det være lurt å ta raskere dusjer.
4. Innetemperatur:
Som nevnt bør ikke innetemperaturen være under 15 grader, men den trenger heller ikke å være 25 grader. For hver grad du går ned, reduserer dette forbruket med 5 %. Finn heller frem varme pledd, gode ullsokker og tykke gensere.
5. Effektiv tørking av klær:
I stedet for å bruke tørketrommelen hver gang du skal tørke klær, kan det være lurt å heller bruke tørkestativet eller en tørkesnor. Dette vil redusere strømprisene, samtidig som det bedre for miljøet og klærne dine.
6. Sjekk varmtvannstanken:
Er det lenge siden du sjekket temperatur på varmtvannstanken? Av og til kan denne være unødvendig høy. Temperaturen bør være på rundt 75 grader for å sikre at ikke bakterier vokser i varmtvannstanken, men den trenger ikke å være varmere enn dette.
7. Vask klær effektivt:
Vasker du klær før maskinen er fylt opp? Dersom du venter til du har en full maskin, sparer du mye energi. Det kan også lønne seg å vaske enkelte plagg på en lavere temperatur. Undertøy bør naturligvis vaskes med en temperatur som blir kvitt bakterier, men mange plagg kan bli like rene på 30 grader.
8. Følg med på forbruket:
Til slutt bør du følge med på forbruket ditt og bruke ressursene strømselskapet har tilgjengelig. Følg med på når strømmen er dyr og gjør tiltak deretter. Slik kan du spare mye på strømregningen i løpet av et år.
Noen gode tips til hvordan du kan spare penger på å spare strøm: