Hva er fond?

Dersom du planlegger du å spare langsiktig eller til et satt formål, kan fond være en smart måte å spare på. Historisk sett gir denne typen sparing langt bedre avkastning enn en vanlig bankkonto. Det finnes flere typer fond med ulike formål – men hvordan fungerer egentlig et fond?

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva et fond er, hvilke typer fond du kan spare i og hvilke situasjoner et fond kan være fordelaktig

Hva betyr det å spare i fond?

Fond er slags kollektiv investering og kan sammenlignes med en pott eller en kurv. Flere mennesker går sammen om å kjøpe verdipapirer, rentepapirer eller aksjer. Når du kjøper et fond, vil det alltid være en profesjonell forvalter som styrer fondets investeringer – slik får fondet den beste avkastningen.

Avhengig av hvilket fond det er snakk om, velger forvalteren de investeringene han mener vil gi den beste avkastning. Forvalteren tar beslutninger basert på egen kunnskap, med et mål om å slå markedet og sikre at fondssparere får mest igjen for sparingen sin.

De som sparer i fond behøver ikke å kjenne til markedet, holde seg oppdatert eller ha forkunnskaper – her er det forvalteren som tar de viktige avgjørelsene. Pengene dine blir lagt i den samme potten eller kurven som andre fondssparere. Dette kaller vi for fondets forvaltningskapital eller aktiva.

Forvaltningskapitalen blir deretter investert i obligasjoner, aksjer eller mer avanserte verdipapirer. Vanligvis velger forvalteren aksjer, obligasjoner eller en kombinasjon. Dette kalles for fondets beholdninger, og summen av disse blir igjen kalt for fondets portefølje.

Ulike typer fond

Som nevnt finnes det ulike typer fond, og dette avhenger av hva fondet investerer i. Vi har tre hovedtyper når gjelder fond: rentefond, aksjefond og kombinasjonsfond.

Dersom du sparer i et aksjefond, blir minst 80 % av pengene investert i aksjemarkedet. Et rentefond investerer penger i forskjellige rentepapirer – dette kan være sertifikater og obligasjoner. Kombinasjonsfond er en kombinasjon av rentefond og aksjefond.

Uansett hvilken type fond du investerer i, vil du alltid få porteføljen til fondet i miniatyrform. Dette får du avhengig av hvor mye eller lite du investerer. Er du usikker på hvilket fond som passer for deg? Vi ser nærmere på de forskjellige typene fondene og deres egenskaper.

Hva er et aksjefond?

Et aksjefond er som nevnt et fond hvor minst 80 % av midlene investeres i aksjer. Slike fond anbefales vanligvis til de som ønsker å spare i mer enn seks år. Det er viktig at fondssparere tåler svinger underveis i sparingen. Hvis du ønsker å investere i et aksjefond, kan du også velge mellom indeksforvaltning eller aktiv forvaltning.

De som sparer i et aksjefond, får en eierandel i ulike bedrifter. På denne måten spres risikoen, noe som også gjør at pengene svinger. Et aksjefond vil alltid ha en skiftende verdi, og nettopp derfor anbefales denne typen fond kun til de som ser for seg en tidshorisont på minst seks år.

Den årlige avkastningen vil naturligvis variere, men i snitt kan vi si at fondssparere kan forvente en årlig avkastning et sted mellom tre eller fem prosent mer enn på en vanlig sparekonto. Det er opptil deg når du ønsker å ta ut pengene, men du må skatte av overskuddet dersom du får mer igjen enn hva du satt inn.

Aksjene i et aksjefond kan variere. Noen investerer i globale aksjer fra hele verden, mens andre opererer kun med norske aksjer. Du vil også finne aksjefond som kun investerer i utvalgte bransjer – dette kan være fornybar energi, bærekraft, helse eller teknologi.

Aktivt eller passivt forvaltet aksjefond?

Aksjefond kan være passivt eller aktivt forvaltet, og forlates etter forskjellige retningslinjer. Passiv forvaltning kalles også for indeksforvaltning i enkelte banker.

Dersom du velger aktiv forvalting, betyr dette at fondsforvalteren investerer i en sammensetning av verdipapirer som skiller seg ut fra fondets sammensetning av referanseindeks. På denne måten kan forvalteren klare å få meravkastning til fondssparere.

Passiv forvaltning eller indeksforvaltning, går ut på at du ikke vil se store avvik i porteføljen og referanseindeksen. Her vil ikke forvalteren prøve å få meravkastning sammenlignet med indeksen, noe som gjør at det er billigere å investere i et passivt enn et aktivt forvaltet fond.

Uansett hvilken type aksjefond du sparer i, kan du velge mellom en månedlig spareavtale, et engangsbeløp eller en kombinasjon. De fleste aksjefond har sine egne minimumsbeløp for sparing, men dette er vanligvis ikke høyere enn rundt 100 kroner.

Hva er et rentefond?

Hvis du investerer i et rentefond, vil pengene plasseres i forskjellige rentepapirer. Her er det ofte snakk om sertifikater og obligasjoner. Dette vil som regel gi langt bedre avkastning enn hva du får på en vanlig sparekonto. Når fondet investerer i renter, innebærer dette at fondet investerer i diverse lånepapirer.

Det finnes flere typer rentefond, men de vanligste er et obligasjonsfond eller et pengemarkedsfond. Denne typen sparing passer godt for de som ikke ønsker å utsette sparepengene for risiko. Har du en sparehorisont på minst to år? Da kan rentefond være det rette for deg.

Rentefond gir svært sjeldent negativ avkastning, men fondssparere må kunne akseptere at sparepengene svinger i moderat grad. Mange som sparer i rentefond, sparer også i et aksjefond slik at risikoen i den samlede spare-porteføljen blir skreddersydd.

Hvis du ønsker en svært høy avkastning, vil ikke rentefond være å anbefale. Du må også tåle at avkastningen periodevis blir negativ. Selv om rentefond historisk sett ikke gir negativ avkastning, er ikke dette en garanti for fremtiden.

Hva er obligasjoner og sertifikater?

Store bedrifter, kommuner, banker og staten har av og til behov for å låne penger. Disse organene går ikke nødvendigvis til banken for å låne midler, men utsteder heller sertifikater og obligasjoner. Dette kalles også for lånepapirer.

Fondet vil altså investere i lånepapirene og låne organet penger. Til gjengjeld får fondet og fondssparere pengene tilbake pluss renter. Obligasjonen eller lånepapirer forplikter kommunen, banken eller den store bedriften til å betale renter tilbake.

Som fondssparer behøver du ikke å kjenne til det som skjer bak kulissene. Forvalteren vil gjøre jobben for deg og tar beslutninger som gagner fondet. Selv om prosessen kan virke noe komplisert for nybegynnere, behøver du ikke gjøre annet enn å velge hvor mye og hvor ofte du vil spare. Forvalteren tar seg av resten.

Pengemarkedsfond eller obligasjonsfond?

Skal du spare penger til et fremtidig innkjøp av moderat til stor størrelse? Da trenger du ikke penger med en gang, og obligasjonsfond kan være det rette valget. Denne typen rentefond egner seg god til de som sparer med mellomlang sikt.

Hvis du heller ønsker å spare til uforutsette hendelser og ha en god buffer i baklommen, kan pengemarkedsfond være det rette valget. Her er det snakk om særdeles lav risiko og du har rask adgang til midlene dine. Ettersom risikoen er lav, har pengemarkedsfond en lav forventet avkastning. Men sammenlignet med sparekonto kan du få høyere avkastning over tid.

Hva er kombinasjonsfond?

Ønsker du å spare i minst tre år? Da kan et kombinasjonsfond være det rette for deg. Her vil du investere i både aksjer og renter. Det finnes ulike typer kombinasjonsfond, og fordelingen mellom renter og aksjer vil kunne variere deretter.

Det kan være vanskelig å forutsi risiko og avkastning i et kombinasjonsfond, da dette avhenger av hvordan aksjer og rentepapirer er fordelt i porteføljen til fondet. Hvis kombinasjonsfondet har en stor aksjeandel, betyr dette en høyere risiko og høyere avkastning.

Vil du investere i aksjer uten store verdi-svinger? Da kan kombinasjonsfond egne seg godt. Du velger selv hvor stor risiko du ønsker å ta, men det forvalteren som gjør jobben. Han eller hun vil sikre at du får en fordeling av aksjer og renter som står i stil med ønsket risiko gjennom hele spareperioden.

Fondssparere som ikke tåler en negativ avkastning i enkelte perioder, bør styre unna kombinasjonsfond. Denne typen sparing passer også best til de som kan spare i minst tre år, men gjerne mer.

Oppsummering

Historisk sett vil sparing i fond gi bedre avkastning enn dersom du sparer i en vanlig sparekonto. Hvor stor den avkastningen blir, avhenger naturligvis av risiko og hvilken type fond du investerer i.

Hvis du synes det er vanskelig å velge riktig fond, bør du tenke gjennom hvor lenge du har tenkt å spare før pengene brukes. Aksjefond passer til de som vil spare i minst seks år og kombinasjonsfond egner seg best til de som vil spare i minst tre år.

Dersom du trenger en kortere tidsramme og kun vil spare i minst to år, vil rentefond passe best. Det er også viktig at du velger rett type fond innen hver kategori. Velger du for eksempel rentefond, kan du investere avhengig av om du trenger buffer eller sparing på mellomlang sikt.

Det er ikke vanskelig å spare i fond og du velger selv hvor mye og hvor ofte du sparer. Ettersom forvalteren gjør jobben for deg, trenger du heller ingen forkunnskaper. Det er imidlertid viktig at du sparer ut ifra egen risiko og kan tåle negative svinger i perioder. Vil du vite mer om hvilken fond-investering som passer for deg? Da kan banken hjelpe deg.