De fleste har hørt om drivhuseffekten, men vet du egentlig hva det er og hva det går ut på? Dette er den naturlige prosessen som sikrer at jorden holdes varm. Uten drivhuseffekten hadde temperaturen vært langt under frysepunktet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på drivhuseffekten og hvorfor den er avgjørende for vårt liv på jorden.
Drivhuseffekten sørger for å holde jorden varm – dette er en naturlig prosess. Når mennesker lager klimagassutslipp, forsterkes drivhuseffekten og temperaturen øker. Hvis ikke drivhuseffekten hadde eksistert, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært -18 grader. Med andre ord hadde jorden vært ubeboelig for mennesker og dyr.
Uten drivhuseffekten hadde store området vært for kalde for oss, og alle verdenshavene hadde vært fullstendig dekket av is. Vi som mennesker er derfor avhengig av drivhuseffekten, og uten den hadde det ikke vært liv på jorden. Men hva er den og hvor kommer den fra? Det skal vi undersøke nærmere i denne artikkelen.
Innholdsfortegnelse
Hvorfor heter det drivhuseffekt?
Har du noen gang vært inne i et drivhus? Da vet du nok at temperaturen er varmere inne i disse husene enn utendørs. Temperaturforskjellen skyldes at solstrålingen slipper inn gjennom glasset i huset, uten at varmestrålingen ut av huset er like stor. Det samme prinsippet brukes på jordens atmosfære.
Atmosfæren til jorden fungerer nesten som drivhuset. Ute i atmosfæren finnes det ulike typer gasser som sørger for at solstråling slipper inn, samtidig som varmestråling fra jorden ikke slipper ut. Dette sørger for at klimaet vårt er egnet for liv og sikrer at vi kan leve behagelig – både mennesker og dyr.
Solen sender kortbølget stråling til jorden. Dette er mesteparten av den energien vi får fra solen. Kortbølget stråling kommer i form av det vi kaller for «synlig lys». Halvparten av strålene som kommer fra solen og slipper gjennom atmosfæren, sikrer at havene og jordoverflatene varmes opp.
Men hva med den andre halvparten? Jo, denne kan vi dele inn i 20 % og 30 %. 20 % absorberes av vanndamp, skyer og andre klimagasser. De siste 30 # reflekteres og sendes tilbake som lys til verdensrommet. Jordoverflater sender langbølget stråling som varme, men klimagassen som befinner seg i atmosfærer absorberer mye av våre strålinger. Disse reflekteres både tilbake til jorden og litt ut i verdensrommet.
På engelsk heter det «greenhouse effect» (eller drivhus på norsk):
Drivhuseffekten forklart:
Solen stråler konstant mot jorden – først og fremst gjennom lys.
- Skyver, is, snø og lyse overflater reflekterer en god del av lyset tilbake ut i verdensrommet.
- Mørke overflater på jorden absorberer mye av lyset og varmes opp av strålene
- Jorden stråler også varme ut igjen til verdensrommet
- Klimagasser og skyver forhindrer at alle varmestrålene går ut igjen, slik at en del av varmen forblir i vår atmosfære.
Drivhuseffekten og global oppvarming
Når du leser om drivhuseffekten, vil du komme over mange ulike begrep og uttrykk. Et av disse er «klimapådrivet». Dette ordet brukes for å beskrive forskjellen mellom strålingen som treffer jorden, og den varmestrålingen vår jordoverflate sende ut igjen til verdensrommet.
Hvis jordoverflaten mottar like mye stråling fra solen som vi sender tilbake igjen, vil klimapådrivet være null og vi er i en god balanse. Men når klimagassene i atmosfæren blir større, øker også klimapådrivet. Når dette skjer, klarer ikke atmosfæren å slippe ut like mye stråling, hvilket resulterer i at jorden varmes opp.
Men det er ikke bare et økt klimapådriv som er årsaken bak global oppvarming. Når jorden varmes opp, vil is og snø smelte. Dette er lyse overflater som egentlig skal reflektere mye solstråling ut igjen til verdensrommet. Når isen og snøen forsvinner, sitter vi igjen med mørke overflater – disse tar til seg mer lys, absorberer og varmer igjen opp jorden.
Når havis, snø og generell is smelter, vil altså dette forsterke den globale oppvarmingen. Dette henger igjen tett sammen med at menneskeskapte klimagasser fyller opp atmosfæren, slik at stråler ikke slipper ut og jorden varmes opp. Klimagasser finnes naturlig i atmosfæren, men de utgjør kun en liten del – godt under én prosent av hele atmosfæren.
God video som forklarer drivhuseffektens påvirkning på jorda:
Menneskelig utslipp og klimagasser
Drivhuseffekten kommer av flere naturlige gasser, men klimagassen er bare én prosent av atmosfæren. Faktisk er det oksygen og nitrogen som til sammen står for 99 % av hele atmosfæren. Dette er gasser om ikke absorberer jordens varmestrålinger. Den sterke konsentrasjonen av klimagassene som nå finnes i atmosfæren, skyldes derfor menneskelig aktivitet.
De siste 100 årene har det vært en konkret sammenheng mellom økning i klimagassutslipp, hvilket igjen har økt den globale temperaturen. Menneskeskapte klimagasser har økt, men mer enn halvparten av denne økningen skyldes vårt utslipp av CO2. Denne gassen kombinert med Metan, er de to klimagassene vi arbeider hardt for å redusere utslippet av i dag.
Det er ikke alle klimagasser som kommer av menneskeskapte kilder – noen kommer også naturlig. Men de som har den kraftigste oppvarmende effekten i atmosfæren, kommer utelukkende fra industriell fremstilling. Her kan vi for eksempel nevne fluor- og klorforbindelsene HFK- og KFK-gassene.
- De gassene som havner i atmosfæren og absorber jordens varmestråling, kaller vi for klimagasser. Disse strålingene skal sendes ut i flere retninger, både til jordoverflaten, men også ut i verdensrommet.
- Klimagassene sikrer at vi i dag har en gjennomsnittstemperatur på ca. 15 grader, i motsetning til -18 grader dersom vi ikke hadde hatt drivhuseffekten. Men når konsentrasjonen av klimagasser øker i atmosfæren, vil også jordens temperatur øke.
Slik ser 3 grader ekstra ut:
Hvordan redusere klimagassutslipp?
Det viktigste vi kan gjøre for å sikre at temperaturen på jorden ikke øker, er å redusere klimagassutslipp – særlig CO2. Det er klart at industrien og store bedrifter står bak mer av utslippet enn enkeltpersoner, men det finnes likevel små endringer vi kan gjøre i hverdagen for å bidra til et mindre utslipp. Vi skal se på noen konkrete tips og råd:
1. Ta beina fatt og velg klimavennlige reiser
Det finnes mange måter å komme seg rundt på som er mer miljøvennlig enn bilen. Av og til er vi avhengig av bil, men for mange er det mulig å gå eller sykle. Kollektivtransport er også et mer miljøvennlig valg, da dette reduserer antall biler på veien.
Bor du et sted uten gode bussforbindelser? Da er det mulig å samkjøre med andre. Kanskje kan du kjøre egne barn og nabobarna til skolen én uke, mens naboen tar over neste uke? Eller kanskje er det mulig å sitte på med venner eller kolleger til jobb?
Transport er ikke bare en del av hverdagen, men også et valg når vi skal på ferie. I stedet for å ta mange mindre helgeturer med fly gjennom året, er det mer klimavennlig å reise et sted å bli der lengre. Tog er naturligvis mer klimavennlig enn fly, dersom du ikke skal reise alt for langt bort.
2. Fyr med ved og bytt ut fossil oljefyr
Hvis du har råd til å gjøre en større investering, er det svært klimavennlig å bytte ut den gamle fossile oljefyren. Velg heller fornybar oppvarming neste gang du skal pusse opp eller gjøre endringer i hjemmet. Parafinkamin og oljefyr slipper nemlig ut mye klimagasser – faktisk kan et årsforbruk fort tilsvare flere biler gjennom fyringssesongen.
Dersom du varmer opp huset med vedovn, har typen ved mye å si. Ved å velge riktig ved, kan du nemlig redusere både sot og klimagassutslipp. Tørre vedkubber skal plasseres nederst, og øverst kan du plassere opptenningsved og briketter. Tenner du fra toppen får du raskere oppvarming og sørg for at ovnen får nok luft.
3. Ha kjøttfrie dager
Kjøttindustrien står bak mye av klimagassutslippene i dag. Faktisk står denne industrien bak hele 20 % av det totale klimagassutslippet i verden. Du behøver ikke å bli veganer eller kutte ut kjøtt fullstendig for å være med på å redusere dette utslippet. Hvis du bytter ut én middag i uken med en kjøttfri middag, vil dette redusere utslippene med rundt 0,5 kg.
Klimagassutslippene fra kjøttindustrien avhenger av hvordan kjøttet blir fremstilt, hvilken type kjøtt det er snakk om og hvor mye du spiser. Viltkjøtt er for eksempel langt mer klimavennlig enn kjøtt fra store industrier.
4. Kast mindre og spis etter sesong
Det er også viktig å tenke på hvor mye mat vi kaster. I året kaster hver nordmann rundt 6,5 kg drikke og 30 kg mat. For en vanlig husholdning vil disse tallene utgjøre hele 9 % av karbon-utslippene. Mat som kastes pleier ikke å være særlig klimavennlig i utgangspunkt, ofte er dette meieriprodukter og kjøtt.
Når vi snakker om mat, er det også lurt å spise sesongens mat. Når du velger mat etter årstid, begrenser du den energikrevende dyrkningen som kreves for å matvarene til Norge. Sesongmat er ikke bare bedre for miljøet, men smaker også bedre. Om sommeren er det jordbær og grønnsaker som gjelder, mens kantareller og viltkjøtt er i sesong på høsten.
5. Ta vare på det du har
Til slutt er det viktig å redusere forbruk. Nordmenn er flinke til å kjøpe nytt, fremfor å gjenbruke og reparere. Hvis vi reduserer antall innkjøp av klær og elektronikk gjennom året, reduserer vi også klimagassene som slippes ut under produksjon.
Det er naturligvis ikke alltid like lett å leve fullstendig klimavennlig. Men hvis du tar klimavennlige valg når du har muligheten til det, kan dette være med på å redusere utslipp. Alle monner drar – også når det gjelder klima.
Hva er egentlig klimavennlig? Se mer i denne videoen: