Som vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa i sin nyttårstale 1.januar 1992, «Det er typisk norsk å være god». Dette har blitt et slagord for mange nordmenn, men ikke nødvendigvis alle. For hva er egentlig typisk norsk? Svaret vil avhenge av hvem du spør og deres subjektive mening.
Ski og charterturer, fårikål og fredagstaco – spørsmålet om hva som egentlig er typisk norsk har engasjert nordmenn i en årrekke. Kanskje ligger svaret i selve spørsmålet? Det er typisk norsk å være opphengt i Norge og hva som kjennetegner oss som nasjon.
Hadde vi spurt ti forskjellige mennesker på gaten, hadde nok mange svart det samme; ski, Kvikklunsj, bunad, fjell, fjorder, påskesol og fårikål. Men sannheten er at det som er typisk norsk, nok kommer til å endre seg med tiden. Som en nasjon kommer vi nok aldri til å bli helt enig om svaret, noe som spesielt påvirkes av migrasjon, kulturforståelse og kulturell appropriering eksempelvis. Mye av det vi kaller «typisk» norsk, har gjerne sitt opphav i en eller flere andre kulturer. Et godt eksempel på det er bunaden.
Som nevnt er det likevel noen emner og tema som går igjen, og disse skal vi se nærmere på. Selv om mange vil si at fårikål er mer typisk norsk enn taco, spiser vi nok langt mer taco enn fårikål i løpet av et år. I denne artikkelen skal vi dog se på noen av de klassiske svarene på det subjektive spørsmålet; «hva er typisk norsk?».
Vil du vite mer om hva kultur er på et overordnet nivå? Da kan du lese denne artikkelen.
Innholdsfortegnelse
Natur og klima
Nordmenn har alltid vært glad i naturen og gjort sitt beste for å leve i harmoni med det som befinner seg utenfor inngangsdøren. Denne gleden for friluftsliv har festet seg godt inn i den norske folkesjelen. I Norge har vi kalde vintre og til dels våte somre – men vi bor i et flott landskap som har gjort det lett å dyrke interessen for utendørsaktiviteter.
Hvis du spør en folkemengde hva de anser som typisk norsk, vil nok mange svarene relatere til nettopp naturen og klimaet vi har i Norge. Hytteliv, skiturer og friluftsliv er en stor del av mange nordmenns liv. Uansett om vi bor langt Nord eller midt i storbyen, finnes det alltid et skogholt å utforske eller en ny fjelltopp å beseire.
1. Friluftsliv
Nordmenn er generelt glad i å oppholde seg ute og bruke naturen til aktivitet. Dette gjelder naturligvis ikke alle, men mange. Vi får på fotturer og vandrer, uansett om det er sol eller regn. Sykling er også en populær aktivitet, enten det er på fjellet, langs landeveier eller på bilveier.
Nordmenn er også glad i å fiske, plukke sopp om høsten og bær om sommeren. Når vi er ute på høsten eller vinteren, tenner vi bål og griller pølser. Vi sover i telt og hengekøyer under åpen himmel, og det finnes alltid en ny fjelltopp å bestige. Selv om disse naturaktivitetene ikke blir gjort av alle, vil de fleste nordmenn oppleve dem minst én gang i livet.
Vi bruker naturen som oppholdssted og benytter av oss av ressursene naturen gir. Noen sanker sopp og bær, andre er hobby-jegere. Nordmenn har generelt sett respekt for naturen og benytter seg av nødvendige fellingstillatelser når de jakter på hjort, elg, villrein eller rådyr.
2. Hytteliv
Hytteliv er noe som skiller nordmenn fra mange andre folkeslag. I Norge er det svært vanlig å eie hytte, enten alene eller med resten av familien. Vi har hytter langs kysten eller på fjellet, og dette er et populært oppholdssted i ferier og helger. Når vi drar på hytten, utøver vi også friluftsliv. For mange er hytten synonymt med avslapping og et fristed fra hverdagens plikter og stress.
I gamle dager hadde mange helt enkle hytter – uten vann og strøm. Selv om det fortsatt finnes slike hytter i dag, har det blitt mer og mer populært med moderne hytter. Dagens hytter tilsvarer standarden i vanlige bolighus. Det er ikke uvanlig med TV, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin.
Mange snakker om hytten som sitt «andre hjem», og her kan det til og med være fasiliteter de ikke har i boligen – boblebad og badstue er gode eksempler. Uttrykket «hyttedrøm» har festet seg blant folket, og det er ikke uvanlig at hytter går i arv. Dette kan fort bli et samlingssted for store familier i ferier og under høytider.
Her kan du se Norges storslåtte natur i sin fulle prakt:
Tradisjonsmat
Norske tradisjonsretter vil alltid være en sentral del av norsk kultur. De siste årene har vi fått mange nye vaner og tradisjoner – tacofredag er et godt eksempel. Men når vi tenker på matretter som er typisk norsk, går tankene tilbake til gamle tradisjoner. Dette er retter vi gjerne bare spiser i enkelte sesonger eller høytider.
1. Fårikål
På 70-tallet ble fårikål kåret til vår nasjonalrett, og for mange har måltidet blitt en fast tradisjon på høsten. Venner og familie inviteres for å nyte lammekjøtt kokt sammen med sort pepper og hodekål.
Nordmenn er glad i å spise etter sesong, og fårikål er i sesong om høsten. Faktisk har denne nasjonalretten fått sin helt egne merkedag – siste torsdag i september. Høsten er nemlig høysesong for slakting av sau og lam, slik har det vært siden selvbergingshusholdet sin tid. Selv om lammekjøtt nå kan fryses, er det mange som holder på høst-tradisjonen.
2. Betasuppe
Betasuppe er nok en gammel tradisjonsrett i Norge. Her finnes det utallige variasjoner å prøve seg på. Mange følger gamle familieoppskrifter, mens andre har laget sin helt egne variant. Felles for alle er at betasuppe består av grønnsaker, god kraft og kjøtt – noen inkluderer også pølsebiter.
Rundt om i landet finnes det mange lokale variasjoner av betasuppe, men etter tradisjon skal suppen kokes på en knoke. Dette tar litt lengre tid enn en moderne variant, men det er en fin måte å utnytte alt kjøttet på dyret. Betasuppe blir tradisjonelt servert i store porsjoner, og gjerne til flatbrød og smør.
3. Matpakke
Norske mattradisjoner handler ikke bare om spesifikke retter, men også ingredienser og servering. Matpakke og termos er blant annet en sterk tradisjon i Norge som har fotfeste gjennom hele livet. Vi tar med oss matpakke i barnehagen, gjennom skolen, på universitetet og på jobben. Når vi skal nye naturen og friluftsliv, har vi som regel en matpakke med oss i sekken.
I dag finnes det moderne og spennende variasjoner i matpakken. Den klassiske matpakken består dog av ferdigsmurte brødskiver med forskjellige pålegg. På termosen har vi gjerne kaffe eller varm kakao. Matpakke, eller niste, er en stor del av norsk kultur og for mange er dette svært typisk norsk.
Visste du at Gordon Ramsay har vært i Norge?Kjempegøy avsnitt – her kan du se et utdrag:
Klær
Ved første øyekast virker det gjerne ikke som at nordmenn har en tradisjon når det gjelder klær, men tenker du nøye etter kan du nok komme på flere plagg. Fra den tradisjonsrike bunaden til ullundertøy og ytterklær – nordmenn vet å kle seg varmt og etter været.
1. Bunad
I Norge har vi en egen festdrakt ved navn bunad. Denne er inspirert av de tradisjonelle klesplaggene som ofte ble brukt i Norge på 17-1800-tallet av bondebefolkningen. Bunader kommer i mange forskjellige varianter, alt ettersom hvor i landet den kommer fra.
Norge har et helt spesielt forhold til sin folkedrakt. I andre europeiske land er det ikke uvanlig at folkedrakter kun blir brukt i sammenheng med spesielle anledninger som folkedans. I Norge derimot, blir bunaden brukt som et festplagg av både unge og gamle.
Bunader har en lokal tilhørighet og det finnes rundt 450 ulike typer bunader i dag. Både menn og kvinner eier bunad, men kvinner bruker oftere bunad enn menn. Vi anslår at rundt 80 % av Norges kvinner eier en bunad, i motsetning til menn hvor rundt 20 % eier sin egen bunad. De siste årene har bunaden økt i popularitet, særlig blant unge. Derfor ser vi en stadig økning i antall mannlige bunads eiere.
2. Ullundertøy
Det er ingen hemmelighet at vinteren kan være kald og hard i Norge – dette fikser vi med ullundertøy. Ullgenser og stillongs brukes ofte under vanlige klær, da det holder godt på varmen og regulerer temperatur. På varme dager kan ull kjøle ned, mens på kalde dager hjelper det oss med å holde varmen.
Nordmenn bruker ullundertøy gjennom hele livet, men barn og unge bruker det først og fremst på vinteren. Barn bruker gjerne ullundertøy når de skal ut å leke i snøen, mens unge tar frem ullundertøyet når de står på ski, drar på hyttetur eller er ute i naturen. I voksen alder blir det mer vanlig å bruke ullundertøy i hverdagen.
Den moderne merinoullen klær ikke og er et bærekraftig valg av plagg. Det tar lang tid før ull kjennes våt ut og den har et klima som bakterier ikke trives i. Derfor kan du gå lenge uten å vaske ulltøyet – mange lufter ullundertøy fremfor å vaske det.
Oppsummering
Det er vanskelig å gi et konkret svar på hva som er typisk norsk, da dette vil endre seg med tiden og avhenge av hvem du spør. Norske tradisjoner blir ofte trukket frem. Det er ingen tvil om at friluftsliv og bunad er typisk norsk, men når det gjelder mattradisjoner er vi svært ulik.
Mange har importert nye tradisjoner fra andre land, og mange tradisjoner har en lokal tilhørighet. Det som er typisk norsk for deg, er ikke nødvendigvis typisk norsk for naboen. Med årene vil også tradisjoner endrer seg, og det blir spennende å se hva den norske befolkning anser som typisk norsk om 20 år.